Førstesiden

Om Fikenbladet.no

Fikenbladets
språkspalte

Sitater

Vitsearkiv

Ymse morsomheter

Blogger

Tegninger og malerier

Kåserier

Prekener

Småstykker

Leserbrev/
debatt

Galleri for konseptkunst

Eldre oppslag

Bok-
anmeldelser

Tekannetuten – fra Tanzania til Ytre Arna
	Et kåseri av Audun Stølås Historien lyder omtrent slik: En mann fikk problemer med ”tekannetuten”. Han gikk til lege for å få saken undersøkt. Legen så straks at her måtte det en liten amputasjon til, og foretok inngrepet med en gang. Etterpå så han over det som var igjen og kom til at det var behov på en forlengelse.

En elefant kom forbi på utsiden av legekontoret og legen skar av tuppen på elefantens snabel og sydde den på der mannen hadde behov for en forlengelse.
En måned senere ser legen mannen på et kjøpesenter. Han iler bort til ham og spør hvordan livet hans har vært etter den lille operasjonen de måtte foreta.
Jo, svarte mannen, jeg har ikke merket noen særlig forandring i livet mitt. Det eneste måtte være når jeg er i besøk og det blir satt peanøtter på bordet.

Historien om historien lyder omtrent slik:
Historien ble fortalt under en misjonærkonferanse som Norsk Luthersk Misjonssamband for en del år tilbake holdt i Tanzania. Inngrepet ble da hevdet å være utført på Haidom-sykehuset, som flere norske misjonsleger er knyttet til. Noen danske misjonærer var også til stede på konferansen. Like etter skulle det holdes en tilsvarende konferanse i Kenya, og det ble diskutert om historien om tekannetuten skulle fortelles også der. Danske gikk sterkt imot det. De fant ikke historien passende på en misjonærkonferanse. Men de norske lederne for konferansen overså innvendingene fra danskene og fortalte historien også på konferansen i Kenya.

En norsk gjest på konferansen i Kenya var med i en bibelgruppe i Åsane i Bergen. Da han kom hjem fortalte han i bibelgruppen om oppholdet i Kenya. Han fortalte også historien om tekannetuten.

Litt senere fikk jeg i oppgave å fortelle noen vitser under en alfa-samling i Ytre Arna. Prosten var til stede på arrangementet og prostiet omfatter både Arna og Åsane. Som eksempel på en påstand om at tidene har forandret seg, fortalte jeg historien om tekannetuten. Det var en interessant oppleve å stå på talerstolen i bedehuset og se på reaksjonene hos tilhørerne. Første gang ordet tekannetut ble nevnt, var reaksjonen nokså nøytral. Det typiske ansiktsuttrykket hos tilhørerne uttrykte noe sånt som: Det er nok noe annet enn det jeg tror han mener. Etter hvert som denne mulighet ble mindre sannsynlig, gikk ansiktsuttrykket mer i retning av: Det skulle vel likevel ikke være… Da det litt senere ble klart at det nok ikke var så mange andre muligheter, uttrykte ansiktene først overraskelse: Han står vel ikke der og forteller en vits om….. Når først det ble konstatert at det var slik, gikk reaksjonen over i aksept og ikke lite fnising.

Moralen med denne historien og historien om historien er: Ting kan tyde på at i alle fall noen norske misjonærer i Afrika, noen bibelgruppedeltakere i Åsane og noen alfakursdeltakere i Ytre Arna har en bredere sans for humor enn folk flest tror de har. Og at ikke alle dansker har det.

The Fig Leaf

Tips dine venner om Fikenbladet.no:
www.fikenbladet.no