Fikenbladet.no   
       - for det gode humør
                                   

Førstesiden

Om Fikenbladet.no

Fikenbladets
språkspalte

Sitater

Vitsearkiv

Ymse morsomheter

Blogger

 

Tegninger og malerier

Kåserier

Prekener

Småstykker

Leserbrev/
debatt

Galleri for konseptkunst

Eldre oppslag

Bok-
anmeldelser

 

 

Pressetabber: Benkeforslag
  Da kåringen fant sted, på Stortorvets gjestgiveri i Grensen 1 i Oslo mandag 13. september 2004, ble det lansert to benkeforslag på kandidater til kåringen av de beste pressetabber. Begge benkeforslagene ble lansert av et jurymedlem, redaktør Magne Lerø, Ukeavisen Ledelse. De lyder slik:

Passende musikk

I 1989 ble det arrangert en erotisk uke i Stavanger. Kristin Aalen Hunsager jobbet på den tida for NRK P2 i Stavanger og fikk i oppdrag å dekke begivenheten. Fra NRK i Oslo ble det bestemt at det skulle lages et radioprogram på 45 minutter. En kvinnelig Dagsnyttreporter fra Oslo ble også sendt til Stavanger for å hjelpe til med å fylle den lange sendetida. De to jentene løp omtrent livet av seg for å dekke de ulike arrangementer og skaffe nok stoff. Noe av det siste Kristin Aalen Hunsager fikk gjort før sending var å gjøre opptak fra et mer kunstnerisk arrangement med sexologen Thor Langfeldt. Det var blant annet opplesning fra Salomos Høysang i Bibelen og det ble framført passende musikk, blant annet på instrumentene marinda og vibrafon.

Som en ramme rundt det hele ble det samlet en del innbudte gjester i studio for å prate om emnet. Blant andre var det en prest og en kulturhistoriker. For å ta seansen helt ut fikk gjestene i studio servert erotisk mat.

Etter at innslaget fra Langfeldt-møtet var sendt, skulle Kristin Aalen Hunsager utannonsere musikkinnslaget:

- Ja, det var Tore H. på marinda og Kjetil A. på vibrator.

 Ikke alltid rett

TV 2-sjef Kåre Valebrokk jobbet som ung journalist en tid i VG. Selv om han var  frilanser, ble han hyrt inn som vaktsjef, og ble dermed øverste ansvarlige for det som kommer på trykk og det som ikke kom på trykk. Det lakket mot slutten for Sovjetunionens daværende øverste leder, Leonid Bresjnev. Ryktene ble mer og mer intense om at han hadde forlatt jorderik – og det tikket mot deadline. Vaktsjef Valebrokk måtte ta en beslutning om hva avisen skulle trykke.

Han ringte til den norske ambassaden i Moskva, der man verken visste mer eller mindre enn andre. ”Slå på radioen”, sa Valebrokk. Moskva lystret, og kunne rapportere tilbake at de spilte cellomusikk av det mer melankolske slaget. «Han er dau! Vi kjører saken, nå er resten opp til Bresjnev!», hoiet Valebrokk ut over redaksjonen. Leonid Bresjnev døde, på ordentlig, først tre dager senere, og VG kunne kjøre nyheten på ny.
«We are not always right, but we are never wrong for long»! forklarte Valebrokk senere.

 

Mens den første av disse historiene er kommet med i boka "Tabber og tull fra den fjerde statsmakt", er den andre historien ikke med.

 

The Fig Leaf

 


 

Tips dine venner om Fikenbladet.no:
www.fikenbladet.no

 

Søk: