 |
Fikenbladet.no - for det gode humør |
|
|
|
I bibelteksten for i dag tar Jesus avskjed med sine disipler. De har vært sammen i tre år og har delt tynt og tykt, mest tynt på mange måter. Jesus sa en gang om seg selv: Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på. Jesus var ikke rik på jordisk gods og gull. Men disiplene hadde i blant fått se noe av Jesu herlighet. Nå skulle Jesus fare opp til himmelen. Det var en underlig og en spesiell avskjed han holdt med sine venner. Det er til gagn for dere at jeg går bort, sa Jesus. Han fortalte at Den Hellige Ånd ville bli sendt til menneskene. Han forteller også noe om hva som er Den Hellige Ånds oppgave: Han skal gjør klart for verden hva synd er. Synden er at de ikke tror på meg, sa Jesus. Det er kanskje et syndsbegrep som er svært annerledes i forhold til mye av det vi ellers har hørt. Martin Luther skriver i katekismen, i sin forklaring til den tredje trosartikkel: ”Jeg tror at jeg ikke av min egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro”. Troen er altså et verk av Den Hellige Ånd Hva er det så å tro? Er det snakk om formuleringer i ord? Eller er det holdninger som det ofte er vanskelig å sette ord på? Som vi bare aner er der? Kanskje er det slik at vi kjenner oss hjemme i noen salmer, som for eksempel: Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag. Kanskje kjenner jeg at det er noe der som gir meg trygghet En annen oppgave Den Hellige Ånd har er at han skal herliggjøre Jesus Hvem er Jesus? Dette er det viktigste spørsmålet i kristendommen. Og spørsmålet må stiller slik, i presens. Jesus er her midt i blant oss. Hvis ikke Jesus var her i kirken i dag, trengte ikke noen av oss andre å komme hit heller. Disiplene hadde sett Jesus herlighet. Tomas, som ble kalt tvileren, er et eksempel. Etter sin oppstandelse møtte Jesus de andre disiplene. Tomas var ikke til stede da. Og han hadde svært vanskelig for å tro det de andre fortalte. Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro, sa han. Men åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: Så sier han til Tomas: Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende! Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Det var en ganske øyeblikkelig endring av holdning. Jesus omtaler Den Hellige Ånd som talsmannen Vi vår hverdag er vi også kjent med talsmenn. Store bedrifter og organisasjoner holder seg med pressetalsmenn eller pressetalskvinner. Vi vet at de er partiske. De er betalt for å si det som setter bedriften eller organisasjonen i et gunstig lys, og holder tett om det som kan sette bedriften i et dårlig lys. ”Ingen kommentar”, heter det gjerne da. Den Hellige Ånd skal lede dere fram til hele sannheten, sa Jesus Sannheten. Det kan skje sterke ting når den kommer fram. Det går en svensk film på kinoene for tiden. Den heter ”Så som i himmelen” og handler om en mann som hadde en drøm om å skape musikk som åpner menneskers hjerter. Han ble kantor og dirigent for et lite kirkekor. Og drømmen gikk i oppfyllelse. Når hjertene åpnet seg, kom sannheten fram. En som var blitt mobbet gjennom et langt liv av en annen i koret tok kraftig til motmæle. En eldre mann i koret sa til en eldre kvinne i koret: Jeg har elsket deg siden vi gikk på barneskolen sammen. Og en ung kvinne i koret hadde hatt et forhold til en mann som hadde arbeidet som distriktslege, og som uten at hun visste det, hadde kone og barn i Stockholm. Men de andre i koret visste om dette. Hvorfor fortalte dere det ikke til meg, spurte hun dem. Ingen god dag for bygdesladderen på det lille stedet. Når spørsmålet blir reist: hvem er Jesus? hvordan er Gud?, så har vi alle våre svar på det, på en aller annen måte. Svarene ligger der som bilder inne i hodet. Det er bilder vi har laget ut fra de erfaringene vi har hatt i løpet, ut fra det vi har hørt og lest og sett. Vi er alle talsmenn Tenk om vi bidrar til feile gudsbilder? Kan det hende at vi sitter i kirken og synger ”O store Gud, O store Gud”, men med våre ord og handlinger ellers i livet bidrar til å skape bildet av en liten Gud? Mange mennesker går i dag rundt med bildet av en liten gud i sitt hode Hvor har de fått det fra? Hvilke bilder har vi av Gud i våre hoder? Kanskje koker det ned til å ligne på de to aktørene i fortellingen vi startet med. Kanskje har du et bilde av gud som nordavinden, bilde av en gud som benytter enhver anledning til å gjøre livet surt for menneskene, en gud som hver gang det er tilløp til noe som er gøy er ute med pekefingeren? Eller kanskje har du bilde av en gud som ligner på sola, en gud som varmer, som gjør livet godt og rikt, en gud som er med oss alle dager og som vil det beste for oss, en gud som elsker oss i dette livet og videre i all evighet. Slik er Gud.
|
Tips dine venner om Fikenbladet.no:
| ||||||
