 |
Fikenbladet.no - for det gode humør |
|
|
|
Julen handler om å komme hjem. Julen handler om å være sammen, julen handler om å være elsket. Transportselskapene setter opp ekstra fly, tog, busser og båter for at alle skal komme hjem til jul. Den første jul på denne jord skjedde da Josef og Maria reiste hjem. De måtte reise til Betlehem, byen der Josef sin slekt kom fra. Det måtte de fordi keiser Augustus ville at alt folket i det veldige Romerriket skulle innskrives i manntall. Hvorfor gjorde keiseren det? Trolig gjorde han det for å gjøre det lettere å få skatter av folk og skrive ut soldater til krigene han førte. Han ville pålegge folket plikter og berike seg selv. Og mens de var der, i Betlehem, kom tiden da Maria skulle føde. Hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. Å bli svøpt betyr å bli pakket inn i et teppe. Kanskje var det kaldt i Betlehem denne natten og Jesusbarnet trengte varme. Jeg spurte en jordmor om hvordan dette skjer i dag i Norge. De nyfødte babyene blir ikke svøpt, fortalte hun. Med en gang etter fødselen blir barnet lagt på mammas bryst slik at både mor og barn kan slappe av og kose seg etter den anstrengende fødselen. Jesus var både et barn som alle andre barn som blir født på denne jord og et barn som ingen andre barn. Han var Gud som kom til vår jord som frelser. Han som hadde skapt alle ting kom til oss som et lite sårbart barn og han ble lagt i en krybbe, husdyrenes matfat. Hvorfor kom Jesus til oss? Det gjorde han fordi han ville ha oss hjem til himmelen. Han ønsket å være sammen med oss i himmelen til evig tid. Julen handler om å være sammen. Vi kan si det slik vi synger det i en kjent sang: Jo mer vi er sammen, jo gladere blir vi. Julen handler om å være sammen. Vi har mange besøk i julen der vi er sammen. Det er en rikdom å være sammen. Gud ville berike oss alle - seg selv og oss. Jesus ble ikke værende i krybben. Han ble voksen mann. Han reiste rundt og fortalte om Guds rike - at Gud rike er kommet nær. Det var han som brakte Guds rike til oss - ved å dø på korset for våre synder. ”Fra krybben til korset gikk veien for deg Slik åpnet du porten til himlen for meg”. Julen handler også om å være elsket. Den handler om at Gud elsker hver enkelt av oss. Det gjør han jo hele året. Men kanskje er det mer synlig i julen, i barnet i krybben. I en barnesang synger vi: Gud er så glad i meg at han kan ikke holde øynene sine fra meg. Derfor sendte Gud sin sønn til jord. At Gud elsker oss prøver vi å gjenspeile i vår julefeiring. Vi gir hverandre gaver for å vise at vi er glad i hverandre. Det er godt å kjenne seg elsker, det er godt å være hjemme. Men så er det noen som roter seg bort i livet. De tror at alt er bedre der ute. I Bibelen står det om en ung mann som tenkte slik. Han fikk arven med seg og reiste langt bort. Der ødet han bort alt han hadde og led etter hvert en forferdelig nød. Da kom han til seg selv, står det, han la i vei hjemover. Du kan seg for deg at hver eneste dag mens han var borte gikk faren ut for å se etter ham. En mann hadde sittet i fengsel i mange år. Han hadde begått en alvorlig forbrytelse. Så nærmet det seg den tiden da han skulle slippe ut av fengselet. Da skrev han et brev til sin mor og far der hjemme. Han skrev at han gjennom de mange år i fengselet hadde fått rikelig med tid til å tenke igjennom livet sitt, om hva som er viktig og verdifullt og hva som ikke er det. Nå var det bare en ting han ønsket når han kom ut av fengselet. Det var å komme hjem til de kjære. Men samtidig, skrev han i brevet, var han usikker på om han var ønsket hjemme, om de ville ta imot ham. Han ville forstå det dersom de ikke ville ha noe med ham å gjøre etter slik han hadde stelt seg i livet. Derfor, skrev han i brevet, den dagen han slapp ut av fengselet ville han sette seg på toget som gikk like forbi huset der hans kjære bodde. Hvis de ville at han skulle komme hjem måtte de henge et hvitt bånd opp i treet på tunet. Dersom han så et slikt hvitt bånd i treet ville han gå av på første stasjon og gå hjem. Men hvis det ikke var hengt opp et hvitt bånd i treet ville han skjønne at de ikke ønsket å ha noe mer med ham å gjøre. Da ville han bare fortsette togreisen og ikke prøve å ta kontakt med dem mer. Dagen for løslatelsen kom og mannen tok seg fram til jernbanestasjonen. Han fant toget han skulle med og tok plass ved vinduet på den rette siden. Han var meget spent og han synes toget sneglet seg av gårde. Huset der hjemme lå like ved utgangen av en tunnel. Han kom til å tenke på at kanskje ville det bli vanskelig å se et slikt lite hvitt bånd i treet med det samme toget kom ut av den mørke tunnelen. Kanskje ville han bli blendet av solen og ikke se noe. Mens han tenkte på dette var toget i ferd med å gå ut av tunnelen. Og han så straks et hvitt bånd i treet. Men det var ikke bare ett hvitt bånd, Rundt hele treet var det hvite bånd tett i tett. Og på toppen av treet blafret et stort hvitt laken i vinden. Tror du han kjente seg velkommen hjem? På tross av alt var han elsket. Alt det hvite i treet var et tydelig tegn på det. Jesusbarnet i krybben er også et tydelig tegn til oss. Det betyr at Gud sier til oss: Du er velkommen hjem, slik at vi kan være sammen til evig tid. I barnet i krybben sier Gud til oss: Jeg er så glad i deg at jeg kan ikke holde øynene mine fra deg. |
Tips dine venner om Fikenbladet.no:
| ||||||||
