Fikenbladet.no

Barnet som veiviser inn i Guds rike

Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme
inn  i det. (Matt. 10,15)

I disse ordene holder Jesus frem barnet som veiviser, læremester og forbilde når det gjelder
den viktigste saken vi mennesker står overfor, å komme inn i Guds rike.
Jesus sier ikke, slik vi kanskje kunne vente, at dersom dere vil inn i Guds rike, må dere ta
imot det slik de voksne gjør det, eller slik en prest, en biskop, en pave gjør det. Eller slik
medlemmene av et eldsteråd eller et kirkemøte gjør det.
Men nei, Jesus fremholder barnet som det eneste forbildet.
Hva er det så med barnet som gjør det til en veiviser i denne sammenhengen?
Det står det ikke noe om direkte i teksten. Da er vel det å betrakte som en innbydelse til å
finne ut av det selv ut fra det som ellers står i Bibelen.
En forklaring kan være at vi aldri kan gjøre noe selv for å komme inn i Guds rike. Det kan bare
mottas som en gave fra Gud. Et barn og en voksen kan ikke gjøre noe selv for å komme inn i
Guds rike. Men på grunn av Jesu frelsesgjerning da han døde på korset, kan både barnet og
den voksne motta Guds rike som en gave av bare nåde. Den som vil motta det på annen måte,
får det ikke.
En annen mulig tolkning av Jesu ord er å fremheve den måten et barn mottar en gave på, med
umiddelbar tillit. Barnet har full tillit til at gavens giver er i stand til å fullføre alt
det som kreves for at gavens innhold blir realisert.
Barnet mottar gaven med glede og begeistring. Og det skjer uten at det blir stilt spørsmål
eller tatt forbehold.
Å fremstille barnet som det store forbildet er et klart og sterkt korrektiv til alle slags
modeller av en maktkirke som har vært forsøkt praktisert så mange ganger gjennom kirkens
historie. Det dreier seg kanskje rett og slett om en helt annen kristendomsforståelse. I
Jesu ord kan vi se konturene av en mer lekende kirke, preget av kjærlighet, tillit og glede.