Fremtid og håp - og en forsmak på himmelen
(Utdrag fra et kåseri i
Arna misjonsmenighet, på
formiddagstreffets julebord 8. desember 2011)
Guds barn har alltid det beste i vente. Vår far i himmelen
har de beste tanker og planer med oss og for oss.
Profeten Jeremia fikk i opprag fra Gud å sende et brev til de jødene som var
bortført fra Jerusalem til Babylon
av babylonerkongen Nebukadnesar. Dette er budskapet han sendte:
For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren,
fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp.
(Jeremia 29.11.)
Guds rike ble gitt oss i form av et lite barn født i en
fattig stall i Betlehem.
En gang i tiden skal Guds rike fremstå i fullendt form.
Eyvind Skeie har i sangsyklusen Visst skal våren komme
brukt noen ab Bibelens bilder for å beskrive dette. Et refereng lyder slik:
Stig ut min venn på denne nye jorden og sett din fot på
havet av krystall
Du har enn verden som er uten grenser, et salig liv i dager uten tall.
I Johannes åpenbaring blir bildet av en brud som er pyntet
for sin brudgom brukt om den nye verden.
Vi kan antagelig ikke ha for store forventninger om
himmelen, evigheten
En forsmak på himmelen

Forsmak på Paradis: En gruppe fra Arna og Åsane
menigheter besøkte i 2009 en fattig menighet i Gulni
i Sylhet i Bangladesh og fikk en mottakelse som best kan betegnes som en forsmak
på Paradiset.
(Foto: Audun Stølås). Videoen kan du ser
her. Og mer om
besøket her.
I vår verden kan vi iblant oppleve at Gud i et kort glimt
gir oss en forsmak på himmelen. For om lag 30 år siden hadde
jeg en slik opplevelse i Polen. Det var i den kalde krigens dager og den
politiske situasjonen var meget spent. Den frie
fagbevegelsen Solidaritet var etablert med dens leder Lech Walesa. Folk fryktet
at Sovjetunionen ville gå til invasjon
med sin røde hær for å stoppe polakkenes frihetsdrøm. I den situasjonen skulle
den katolske kirke holde en del
sommerleirer for ungdom rundt i landet. Men matmangel truet med å sette en
stopper for leirene. Da var det en norsk
pinsevenn med stort engasjement og hjertelag som satte i gang en aksjon for å
samle inn matvarer til de katolske
ungdomsleirene. Ti trailere –mat til Polen, var navnet på aksjonen. Jeg var da
journalist i Dagen og skulle følge dem
første traileren frem til mottakerne.
Leiren ble holdt i en prestegård på landsbygda. Jeg
overnattet på prestegården og kjente da en forunderlig fred på dette
stedet. Freden som fylte det lille rommet opplevde jeg som meget tett, så tett
at dersom den ble enda tettere, så kunne
jeg fysisk ha tatt på den. All utrygghet og uro for den truende situasjonen var
borte. Hva var vel den røde hær å frykte
når Gud var så nær?
Etter noen dager forlot jeg leiren og utryggheten og uroen
opplevdes like sterk som før.
Lever mer enn noen gang
Under en tv-sendt gudstjeneste på svensk tv’s kanal 2 fra
Klara-kirken i Stockholm holdt presten Carl-Erik Sahlberg
en kort preken. Han sa:
Mine venner, dere kan en gang
komme til å lese i avisen at jeg er død. Tro ikke på det. Da lever jeg mer enn
noen gang.
Det var jo en morsom måte å si det på. Når det står i
avisen at en person er død, så er det som regel riktig. Men ikke alltid.
Det blir fortalt om forfatteren Mark Twain at han en dag leste i en avis at han
var død. Han skal da straks ha satt seg ned og
skrevet følgende melding til avisens redaktør:
Herr redaktør. Meldingen i deres avis i dag om min død er
betydelig overdrevet.
Gud vil gi oss fremtid og håp.
Jesus kom med frelse, slik at vi kan leve i glede og
forventning, og slik at vi, når vi en gang dør, skal leve som aldri før.
|