 |
Fikenbladet.no - for det gode humør |
|
|
|
Enkelte har en lav terskel for å dele ut merkelappen falsk profet. For noen kan vi snakke om et utvidet falsk profet-begrep. Da gjelder det ikke bare kirken lære og ulike personlige meninger. Men også de kirkelige arbeidsformer og musikkstil. Det som var in i min tid, skal gjelde for evigheten. Alt annet er vranglære og falskhet. Det kan være på sin plass å advare mot en slik lettvindt omgang med begrepet. Det er ille nok i seg selv. De falske profeter er de som forfalsker Guds ord. Dette går ikke på tvil. Lina Sandel skriver i en salme: ”Gud min broder under over under. Å hva større er vel sagt på jord, Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder. Det er dog hans eget sanne ord”. Ordet står fast, men det er så stort at jeg i blant har problemer med å fatte og tro. Det går heller ikke på våre tanker og de meninger vi uttrykker. Det er jo slik at det er ytringsfrihet, også i kirken. Vår tanke er fri. Hver enkelt av oss kan mene hva vi vil. Om hva vi vil, også om teologiske spørsmål. Kirken var vel neppe den store pådriver for å innføre ytringsfrihet. Men når den først er kommet synes nok kirken også at det er en god ide. Nå finnes det riktignok tanker og meninger som strider mot Guds ord og som vi synes er vanskelig eller umulig å kombinere med en kristen tro. Men i prinsippet er det tankefrihet og ytringsfrihet. Og vi er alle underveis, og vi forstår stykkevis. Vi leste i teksten fra profeten Mika at de falske profeter fører Guds folk vill. Og det gjør de for egen vinnings skyld. Også flere andre steder i Det gamle testamentet kan vi lese om de falske profeter. I Jeremia 14 sier profeten: ”Herren sa til meg: Disse profetene spår løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe påbud og har ikke talt til dem. Falske syner, gagnløse spådommer og svikefulle påfunn er det de bærer fram for dere”. Og i Jeremia 23: ”Jeg har ikke sendt profetene, og likevel løper de; jeg har ikke talt til dem, og likevel opptrer de som profeter”. De falske profeter taler i Guds navn. De sier: Så sier Herren. Men Herren sier: jeg har ikke talt til dem og ikke sendt dem. Vi har
også lest en tekst fra Galaterbrevet. Det er et meget interessant brev, også ut
fra det tema vi behandler. Det er vanlig at Paulus i sine brev til de ulike
menigheter finner noe å rose menigheten for. Men slik er det ikke i
Galaterbrevet. Tvert imot. Menigheten får så ørene flagrer. Uforstandige
galatere, skriver Paulus. Situasjonen i Galatia var slik at menigheten hadde
fått forkynt og tatt imot evangeliet om frelse ved troen på Jesus alene. Men så
hadde det sneket seg inn noen med et annet budskap. Nei, nei, sa de, troen alene
holder nok ikke. Skal dere bli frelst må dere også holde Moseloven. Dette er det
Paulus kaller et annet evangelium. Galatermenigheten hadde forlatt den sanne
kristendom og har gått over til noe annet, til noe som sikkert på mange måter
ligner kristendom, men ikke er det. I Matteus blir denne kjernen kalt for himmelriket. I Jesus er himmelriket kommet nær til oss og vi har fått det i eie. I Matteus 13 står lignelsen om skatten og perlen: ”Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den”. Kamp mot de falske profeter og vranglære, er et vern om denne skatten. Sann kristendom er ekte og kostbar. Vi vil ikke at den skal bli utvannet eller forfalsket. Men hva med vår tid? Er en slik kamp mot falske profeter og vranglære uaktuell? Er vi forskånet for falske profeter i våre dager? Ting kan gå skikkelig galt i en menighet i vår tid. Det er nok å minne om at det ikke er så lenge siden mediene var fulle av reportasjer fra Knutby i Sverige Jesus sier at vi skal kjenne de falske profeter på fruktene, ikke hvordan ulven har det med seg selv I Galaterbrevet 5 står det om
åndens frukt: ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet,
vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse”. Det våpen vi har i denne kampen er Guds hellige ord. Og så trengs det en kritisk sans. I Johannes’ første brev 4. kapittel blir vi oppfordret til å prøve åndene om de er av Gud. Å være kritisk betyr ikke å være negativ, men å skjelne mellom det gode og det dårlige, det sanne og det falske Vi skal prøve det vi hører på Guds ord. Men da må vi vite hva Guds ord sier. Vi må lese, studere og grunne på Skriftens hellige ord og la det bo rikelig iblant oss. Kanskje er det den viktigste oppfordring å komme med ut fra dagens tekst.
|
Tips dine venner om Fikenbladet.no:
| ||||||||
