 |
Fikenbladet.no - for det gode humør |
|
|
|
Derfor kunne vi nesten ha sunget ”Kom mai du skjønne, milde”. Men nå er ikke det en salme, og står derfor ikke i salmeboken. Mai er jo vanligvis en mild måned, etter en lang vinter med kulde og etter mer skiftende vårmåneder Hvis vi tenker oss 60 år tilbake i tid var det i vert fall milde maidager. i 1945, frigjøringsdagene, etter fem år med krig i landet, det var jubel og glede, folk lovpriste Gud, de så det slik at han hadde grepet inn i historien og gitt landet friheten igjen. Hvis vi så går 1000 år tilbake i tid ser vi et helt annet bilde. Det er vikingtid med kulde i forholdet mellom mennesker. Miskunn er et fremmedord La oss gjøre et tankeeksperiment 2000 år er gått siden Jesus levde på jorden. Etter det ble det glade budskap om at Guds rike er kommet nær spedt fra land til land. Men det gikk 1.000 år før det kom til Norge. Da det kom til vårt land, kom det fra mange kanter. Det kom fra England og fra Kontinentet, og fra nordmenn som hadde besøkt andre land i Europa. La oss en liten stund tenke oss at alle disse impulsene som skulle bringe kristendommen til Norge var samlet om bord i en båt med engelske prester og munker på vei over Nordsjøen inn mot kysten. Etter hvert som båten nærmet seg Norge ble folkene om bord mer og mer motløse og engstelige. - I Norge er det vikingene som rår, sa en av de engelske munkene om bord i båten. Ja, sa en annen, det er ville folk. Det er den sterkestes rett som rår i landet. Det er jungelens lov. Barn som ikke er ønsket blir satt ut i skogen til de ville dyrene. Disse folkene vil ikke like det budskapet om miskunn og mildhet vi kommer med. Snart var alle om bord i båten vettskremte. Båten snudde, og aldri senere kom det noe kristent budskap til folket vårt. Dette er en umulig tanke. Gud ville aldri akseptert det. Igjen og igjen ville han sendt nye budbringere dersom noen av de foregående skulle finne på å snu. Men nå er dette et tankeeksperiment, og da går alt an. Så hvis noe slikt hadde skjedd at det kristne budskapet aldri nådde til Norge: Ville det gjort noen forskjell for meg og for deg? Elias Blix, forfatteren av vår fedrelandssalme: Gud signe vårt dyre fedreland. var ikke i tvil om at det å leve under Herrens velsignelse har vært en enorm rikdom for enkeltmennesket og folket som helhet ”Vårt heimland i mørker
lenge låg Hva er så dette lyset som kom med kristendommen og som ikke var her før? Det var et budskap med tukt for den sterke og hensynsløse, den som bare tenkte på seg selv. Alle mennesker har samme verdi for Gud, uansett ressurser og funksjonsevne. En ny mildhet kom til landet. Jesus ble omtalt som Kvite-Krist. Det kom nye verdier, nye lover, nye idealer. Kjærligheten ble den største av alle verdier. Det ble et ideal at vi skal bry oss om hverandre, vise nestekjærlighet. Vi skal være et medmenneske. Disse tingene er nå innebygget i vår kultur. Det er derfor lett å ta dem som en selvfølge. Men vi merker hvor viktige de er når noen bryter mønsteret, når noen ikke er milde, ikke er vennlige, da oppdager vi hvor viktige disse verdiene er. Det nye som kom med kristendommen er også et budskap om håp, en overbevisning om at det alltid er håp, uansett hvor mørkt det ser ut. Det er et håp om at vi en gang skal komme til et bedre sted fordi Jesus har åpnet veien for oss, det er et håp å leve på og dø på Å være menneske er å være
sårbar. Det er som Einar Skjæraasen har skrevet: Du treng sjølv en storebror. I
Salme 127 leste vi at Herren er vår vokter. Og det trenger vi i blant, både en
vokter og en storebror. Vi som oss om etter en hjelper, en vokter, Og det har du allerede, ved din side, kanskje uten at du visste det. Du er aldri alene. Han som har skapt universet, blomstene, fuglene, fjellene, han er min gode Far. Han kjenner meg, han vet hvordan jeg er skapt, for det er han som har skapt meg. Han vet hva jeg trenger til enhver tid. Han vil det beste for meg. Vil Gud ikkje vera
bygningsmann, |
Tips dine venner om Fikenbladet.no:
| ||||||||
