17.mai-preken

2000 år er gått siden Jesus levde på jorden. Etter det ble det glade budskap om at Guds rike er kommet nær spedt fra land til land. Men det gikk 1.000 år før det kom til Norge. Da det kom til vårt land, kom det fra mange kanter. Det kom fra England og fra Kontinentet, og fra nordmenn som hadde besøkt andre land i Europa.

La oss en liten stund tenke oss at alle disse impulsene som skulle bringe kristendommen til Norge var samlet om bord i en båt med engelske prester og munker på vei over Nordsjøen inn mot kysten. Etter hvert som båten nærmet seg Norge ble folkene om bord mer og mer motløse og engstelige. I Norge er det vikingene som rår, sa en av de engelske munkene om bord i båten. Ja, sa en annen, det er ville folk. Det er den sterkestes rett som rår i landet. Det er jungelens lov. Barn som ikke er ønsket blir satt ut i skogen til de ville dyrene. Disse folkene vil ikke like det budskapet vi kommer med. Snart var alle om bord i båten vettskremte. Båten snudde, og aldri senere kom det noe kristent budskap til folket vårt.

Dette er en umulig tanke. Gud ville aldri akseptert det. Igjen og igjen ville han sendt nye budbringere dersom noen av de foregående skulle finne på å snu. Men nå er dette et tankeeksperiment, og da går alt an. Så hvis noe slikt hadde skjedd at det kristne budskapet aldri nådde til Norge:

Ville det gjort noen forskjell for meg og for deg?

Elias Blix, forfatteren av vår fedrelandssalme: Gud signe vårt dyre fedreland. var ikke i tvil om at det å leve under Herrens velsignelse har vært en enorm rikdom for enkeltmennesket og folket som helhet

”Vårt heimland i mørker lenge låg
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Norges fjell,
Og ljos over landet strøymde”

Hva er så dette lyset som kom med kristendommen og som ikke var her før?

Det er et budskap om håp, en overbevisning om at det alltid er håp, uansett hvor mørkt det ser ut. Det er et håp om at vi en gang skal komme til et bedre sted fordi Jesus har åpnet veien for oss, et håp å leve på og dø på

Det var et budskap med tukt for den sterke og hensynsløse, den som bare tenkte på seg selv. Alle mennesker har samme verdi for Gud, uansett ressurser og funksjonsevne. En ny mildhet kom til landet. Jesus ble omtalt som Kvite-Krist. Det kom nye verdier, nye lover, nye idealer. Kjærligheten ble den største av alle verdier. Det ble et ideal at vi skal bry oss om hverandre, vise nestekjærlighet. Vi skal være et medmenneske.

En sang ved festreisene er tittelen på bibelversene vi leste fra Salme 121.
Det finnes andre reiser i livet også, reiser da vi heller vil synge klagesanger enn jubelsanger. I Salmenes bok har vi begge deler: jubelsalmer og klagesalmer. Klagesalmene er veldig interessante å studere. Den som er i nød utøser sitt hjerte for Herren, forteller om sin smerte. Det er spesielt interessant å studere overgangene i disse salmene. Når klagen er framført, går disse salmene over til takk- og jubeltoner. Salmisten takker Gud for at han har hørt hans klage. Det er aldri noen filosofiske funderinger om hvorvidt Gud virkelig har hørt klagen og om han vil gjøre noe med den. Dette blir tatt som en selvfølge. Når jeg har fremført min klage til Gud, er det hans problem. Da kan jeg takke og juble for den hjelp han vil gi meg. Kanskje ville det vært mer jubel iblant oss om vi også klaget mer? Om vi rettet våre dype sukk mot Gud?

Å være menneske er å være sårbar. Det er som Einar Skjæraasen har skrevet: Du treng sjølv en storebror.
En dag kjenner vi oss skikkelig på høyden, livet smiler til oss, alt går vår vei, vi har alt under kontroll. Men så det plutselig skjer det noe. Livet blir tungt å bære. Plutselig svikter helsen. Vi som suverent har klart oss selv, trenger hjelp.

Vi som oss om etter en hjelper, en vokter, Og det har du allerede, ved din side, kanskje uten at du visste det. Du er aldri alene . Han som har skapt universet, blomstene,han er min gode Far. Han kjenner meg, han vet hvordan jeg er skapt for det er han som har skapt meg. Han vet hva jeg trenger til enhver tid. Han vil det beste for meg.

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
Me fåfengt på huset byggja.
Vi Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.

Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd.
Det er et sterkt bilde vi finner i Salme 121: Herren er din skygge. Skyggen er bare synlig når det er sol. Som oftest legger du ikke merke til den selv. Men den er der hele tiden, uansett hvor du går. Den er der, enten du vil eller ikke.

Jobs bok har noen sterke utsagn om at Gud har hele verden i sin hånd. Han som har skapt alt, passer på alt. Han passer på når reven skal føde, han passer på at ravneungene får mat. Hvert hår på ditt hode er talt. Herren er nær, han går med deg alle dager.

Til prekenoversikt

The Fig Leaf

Tips dine venner om Fikenbladet.no:
www.fikenbladet.no